Ny offentlig tjenestepensjon

Alle som er født i 1963 og senere vil fra 01.01.2020 tjene opp pensjon etter de endrede reglene for offentlig tjenestepensjon og komme inn i ny AFP-ordning. Mange vil dermed ha pensjonsopptjening både i dagens og i fremtidens pensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon skal bli bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger og det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Hvem får tjenestepensjon etter de endrede reglene?

De som er født i 1963 og senere får endret tjenestepensjon. Du får opptjening etter de endrede opptjeningsreglene fra 2020 og beholder eventuell opptjening fra den gamle ordningen.

De som er født i årene 1954 til 1962 beholder tjenestepensjon etter dagens regler. Nye samordningsregler styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden.

De som er født i 1953 eller tidligere beholder gamle regler fullt ut både for tjenestepensjonen og folketrygden.

Ny offentlig tjenestepensjon innføres fra 01.01.20 og omfatter alle offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere. Ny offentlig tjenestepensjon er bedre tilpasset folketrygden. Den skal gjøre det mer lønnsomt å jobbe lenger. Den skal også legge til rette for at det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor. Pensjonen kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år og kan kombineres med inntekt både i privat og offentlig sektor.

Ny offentlig tjenestepensjon innebærer foreløpig ikke endringer i reglene for uførepensjon eller etterlattepensjon.

Opptjening av ny offentlig tjenestepensjon, også kalt påslagspensjon, starter 01.01.20. Pensjonen beregnes ut fra oppspart pensjonsbeholdning. Det vil bli gitt ulike tillegg for de første årskullene fra og med 1963-kullet til og med 1970-kullet for å kompensere for uheldige konsekvenser av det nye regelverket.

FORKLARING AV BEGREPER VEDRØRENDE NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

BRUTTOORDNINGEN
Hvis du pr. 31.12.19 er aktiv arbeidstager hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, fortsetter du å tjene opp pensjonsrettigheter fra 01.01.20. Det samme gjelder hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen pr. 31.12.19, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Den nye pensjonsopptjeningen vil skje i den nye påslagspensjonsordningen, og etter reglene som gjelder fra 01.01.20. Du meldes ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31.12.19. Du får da en oppsatt rett fra denne ordningen. Den oppsatte rettigheten tar med all opptjening du har før 2020.

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er lønnen pr. 31.12.19, eventuelt lønnen du hadde da du sluttet i jobb hvis du har fratrådt stillingen før 31.12.19. Denne lønnen er deretter justert for gjennomsnittlig deltid du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem av bruttoordningen. Pensjonsnivået på 66 % er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttordningen. Hvis du ikke har full opptjening i bruttoordningen, blir pensjonen lavere. Det kreves minst 3 års samlet tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen for at du skal ha rett til en oppsatt pensjon fra bruttoordningen.

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden.

Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut gradert eller stanses.

Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

LEVEALDERSJUSTERING
Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42.

SAMORDNING
Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto oppsatt pensjon fra bruttoordningen. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det gjøres fradrag i tjenestepensjonen.

Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden. I tillegg gis det et tillegg etter samordning. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to slike samordningsfordeler i den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen:
 

  • 2 % av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
     
  • Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
     

Hvis du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp.

PÅSLAGSORDNINGEN/PÅSLAGSBEHOLDNING
Fra 01.01.20 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 % av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 % gjelder inntil 7,1 G. G står for folketrygdens grunnbeløp.

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

For lønn mellom 7,1 G og 12 G tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 %. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G.

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett til pensjon fra påslagsordningen.

FLEKSIBELT UTTAK
Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut når som helst mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. Du må ta ut alderspensjonen i folketrygden for å kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 % uttaksgrad. Uttaksgraden kan endres en gang i året, men kan når som helst økes til 100 %. Pensjonen kan også stanses når som helst etter at den er tatt ut. For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 % av folketrygdens grunnbeløp. Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 %.

OVERGANGSTILLEGG
Hvis du er født i et av årene 1963-1970 kan du ha rett til overgangstillegg. Dette tillegget gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. Det kreves minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger for rett til overgangstillegg. Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsstørrelse enn 100 %. Tillegget trappes ned med 12,5 % for hvert årskull. Overgangstillegget blir ikke redusert for arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig i offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel fra privat sektor). Tillegget kan ikke tas ut gradert, og hvis du begynner i offentlig stilling igjen etter å ha tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses.

2011-TILLEGG
Hvis du er født i et av årene 1963-1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg til den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Du må ha minst 30 års opptjening før 2011 for å få fullt 2011-tillegg. Har du mindre enn 30 års tjenestetid før 2011, blir 2011-tillegget redusert.

Fullt 2011-tillegg utgjør 1,5 % av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Tillegget trappes ned med 20 % for hvert årskull. 1963-kullet får dermed 100 % av tillegget, 1964-kullet får 80 %, 1965-kullet får 60 %, 1966-kullet får 40 % og 1967-kullet får 20 % av tillegget.

2011-tillegg må tas ut samtidig med den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. 2011-tillegget kan i likhet med den oppsatte pensjonen fra bruttordningen ikke tas ut gradert eller stanses. 2011-tillegget skal justeres for uttaksalder, slik at tillegget blir høyere jo senere det tas ut. Denne justeringen foretas ved at 2011-tillegget ved uttak skal multipliseres med folketrygdens delingstall ved 67 år og deretter divideres med folketrygdens delingstall på det tidspunktet tillegget tas ut.

SÆRALDERPENSJON
Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for medlemmer med særaldersgrense. Særaldersgrense har du hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år. Særaldersgrensene vil inntil videre bli videreført. Det betyr at du kan ta ut alderspensjon etter gjeldende regler før 67 år hvis du har stilling med særaldersgrense.

AVTALEFESTET PENSJON (AFP)
I pensjonsavtalen av 03.03.18 ble det avtalt en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Det fremgår av avtalen at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Dermed risikerer man ikke å tape AFP-rettigheter hvis man bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen neste år. Hvis disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

BETINGET TJENESTEPENSJON
Hvis du ikke oppfyller vilkårene for å få AFP, kan du isteden ha rett til betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet hvis du slutter i jobb før du er 62 år.

Betinget tjenestepensjon beregnes etter liknende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen, og innføres fra 01.01.20. Det tjenes opp en såkalt betingetbeholdning ut fra en sats på 3 % av lønn inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betingetbeholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betingetbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1.mai hvert år.

Betinget tjenestepensjon kan tas ut tidligst fra 62 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betingetbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak.

Det kreves ett års samlet tjenestetid for at du skal få en oppsatt rett til betinget tjenestepensjon.